Ukens Tema er “Ansvar”. 
Jeg har valgt å ta for meg hvordan det er å være forelder. Det er noe av det tyngste og største ansvaret jeg har opplevd så langt i mitt liv. Først det ansvaret det var å gå gravid. Ta hensyn til en liten baby og dets behov. Så var det å føde barnet. Plutselig var man “mamma”, og hadde en liten krabat som var helt hjelpeløs og 100% avhengig av mamma`n sin. Overgangen var stor, men du verden for et herlig ansvar:) Soving, mat , våkentid, se tulla vår utvikle seg. Sørge for klær og det rett utstyret til henne, se hennes første krabbetak, så hennes første skritt. Høre språket utvikle seg og høre henne si: “mamma”.
Ansvaret vokser da nr 2 ankommer. Også en liten prinsesse. Nå er det 2 som krever min oppmerksomhet, 2 jenter med 2 forskjellige behov. Så var det å kunne fylle disse behovene, i tillegg til å ta vare på meg selv, sørge for nok søvn og ha noe å gi til mannen min.
Jentene vokser og skal lære seg å omgås andre barn, hverandre, løse konflikter, høflighetsfraser. Sørge for at barna holder seg friske, utvikler seg, og gjøre de trygge i sine omgivelser.
Så skal man lære barna sine ansvar. 
Ansvar dukker opp igjen og igjen, og jeg må virkelig si at det ikke alltid er så moro med ansvar. Det er noe man aldri blir kvitt egentlig. :)
Men alikevel, når jeg tenker tilbake…. ser jeg at jeg har blitt sterkere hver dag og har vokst med ansvaret.
Aå alt i alt er Ansvar et veldig fint ord som det er hvert og tenke igjennom.
Takk til mandagstema som brukte dette ordet denne uken og fikk meg til å tenke gjennom mitt ansvar i livet.
Kjære Gud, enkelte dager bekymrer jeg meg så mye. Jeg lurer på hvordan jeg skal klare å betale alle regninene og om jeg vil klare å forsørge barna mine økonomisk. Det er vanskelig å v’re den som har ansvaret. Jeg ber om at du vil gi meg fred og lære meg å stole på deg – å huske at det er du som har ansvaret. –Amen-
.JPG)
