Solskinn på min vei…

Jeg fant dette diktet på nettet og kjente meg så godt igjen. Jeg nyter hver eneste solstråle som skinner. Det lyser opp hver eneste mørke krok. Det vitner om lettere og lysere dager. Det blir lettere å gjøre husarbeid. Lettere å trene, lettere å jobbe. Alt blir lettere når sola skinner. Mmm

Nå igjen sol og sommer
mot meg kommer,
trenger i sjelen inn,
varmer hele mitt sinn!

Borte er vinterens kulde,
den som så ofte meg skulle
knuge enn dypere ned,
bortta all glede og fred.

Enn en gang solen varmer,
over meg så rikt forbarmer.
Å, kom til meg hen!
Gå ikke vekk igjen!

Jeg trenger deg inderlig så
over dagene, ellers så grå.
Du solskinn fra himlen!
Skinn på meg, midt i vrimlen!

Varm meg, varm meg, så isen kan tine
i dagene rike og fine.
Du gleder meg, kjære deg,
skinn på meg mer, jeg blir ikke lei!

                                                                 Av Eva Lis Evertsen.